Det som etter hvert ble Reklamebyrået Virtual Garden så dagens lys høsten 1995. Reklamemann og tekstforfatter Nils Petter Nordskar hadde skjønt at det var på tide å starte en ny type kommersiell markedsføringskompetanse i markedet, en kompetanse som både kunne det gode gamle reklamehåndverket samtidig som man lå foran og kunne alt om det nye massemediet som vokste frem i rekordfart – Internett.
Han hadde egentlig trukket seg tilbake fra reklamebransjen etter å ha solgt seg ut av byråkjempen Nordskar & Thorkildsen/Leo Burnett, men to unge Westerdøler (Ivar Lyngve og Anders Jørgensen) klarte å få ham med på noe nytt og spennende. De hadde nemlig, etter å ha gått ut fra Westerdal, startet internettselskapet New Media Science sammen med et par teknologigærninger fra internettmiljøet ved Universitetet i Oslo. De var godt i gang med selskapet, men trengte en nestor som kunne være med og få det hele stort. Software hadde de fått med seg fra meg (jeg hadde vært på nett siden 1993 og «kunne» det tekniske, og hjalp selvsagt alle som var interessert i å komme på nett), og da jeg visste at Nordskar var en fremtidrettet mann som kjedet seg litt fikk de tips om ham også. Han hev seg med, og etter kort tid fikk jeg en telefon om jeg kunne tenke meg å være med som AD i det nye prosjektet.
Bentsebrugata
Stillingsannonse for New Media Science
Dermed sluttet jeg i jobben jeg nettopp hadde fått i Bates Backer & Spielvogel, og 1. februar 1996 flyttet jeg inn på et bittelite kontor sammen med Nils Petter hos New Media Science i Bentsebrugata (Sandakerveien 24C) på Torshov i Oslo. Her hadde de nettopp flyttet inn med sine 10-12 medarbeidere, og nå fikk de altså en egen reklameavdeling. Planen var å starte opp stille og rolig og bruke tid til å få på plass alt fra brevark og visittkort til nettside og kundepresentasjon før vi lanserte, men det skar seg. Det ryktet seg nemlig fort at Nordskar var i gang med et nytt byrå som skulle satse på internett, og kundene strømmet til. Dermed gikk vi i gang med å lage annonser for Aftenposten Internett (de skulle være nettleverandør også), Dagbladet.no, vg.no og diverse andre selskaper som hadde skjønt at det gjalt å følge med i tiden. Vi ble en del av .com-boblen, og laget nettsider og konsepter for diverse selskaper som skulle tjene (og tjente) penger på nett – mange av dem forsvant like fort som de dukket opp. Det hele ganske hektisk og kaotisk, spesielt siden hverken Nordskar eller undertegnede (eller de andre gründerne) hadde så veldig mye snøring på økonomi. New Media Science fikk inn investorer og flinke folk i ledelsen etter hvert, folk som snart skjønte at det var en god idé å skille Internett- og reklamevirksomheten. Dermed ble Virtual Garden (som egentlig skulle hete Interface, men så var det noen i Trondheim som hadde tatt navnet) et eget selskap.
Virtual Garden versjon 1.0: Fra venstre: Anita Dahling Almvik, Jørn Scholz, Tor Arne Jørgensen, Nils Petter Nordskar og Anders Hofgaard.
Hele Virtual Garden på besøk på den nye hovedflyplassen på Gardermoen med den nye kunden vår, Flytoget sommeren 1997.
Vi fant fort ut at det var litt mye jobb for bare to mennesker, så i løpet av sommeren 1996 kom AD-assistent og designer Anders Hofgaard inn i byrået. Og så begynte konsulent og daglig leder Tor Arne Jørgensen den 1. januar og prosjektleder Anita Dahling Almvik 1. februar 1997, og vi var plutselig et ordentlig reklamebyrå og fikk vårt eget kontorfellesskap sammen med NMS.
Sørkedalsveien
Samtidig som Virtual Garden vokste vokste også New Media Science. Det ble etter hvert veldig mange mennesker, så i løpet av 1997 fant vi oss nye lokaler i Sørkedalsveien 10 på Majorstua. Her hadde Hjemmet Mortensen nettopp flyttet ut, og vi overtok nedslitte lokaler der vi fikk revet ut alt slik at vi kunne begynne helt fra bunnen av, og våren 1998 flyttet vi inn.
Vi var fremdeles sammen med New Media Science og delte resepsjon og kantine med dem, men ellers hadde vi vår helt egne avdeling. Siden vi fikk bestemme alt selv fikk vi til noen ganske heftige lokaler, med mye plass, glassvegger og åpne romløsninger. Veggen mellom NMS og reklamebyrået var en stor buet blå sak, og for å komme til byrået måtte man opp en liten bakke og gjennom en stor dør før man havnet rett inn i byråets kunstige hage. Jepp, vi hadde en egen hage, hevet opp over resten av kontorlandskapet, bestående av lønnetrær i sirkel rundt et lite møteområde. Og vi hadde peis. Og stillerom, kult atelier og alt det norges nyeste og mest moderne reklamebyrå burde ha.
Med bedre plass var det også plass til flere mennesker, så i løpet av året fusjonerte vi med det nystartede reklamebyrået OPP (som bestod av konsulent og daglig leder Elisabeth Mannsverk, tekstforfatter (og min gamle klassekamerat fra Westerdal) Anders Molstad, AD Tine Texmon og prosjektleder Tove Rødde). Og vi fikk inn en konsulent til (Anne Lise Melbye), flere prosjektledere (Kristin Kabbe og Kristin Berge), nye AD-assistenter (Sidsel Løvaasen og Martin Kvamme), nye tekstforfattere (Rebecca Mathisen og Einar Fötschl), og masse nye kunder (som Telenor, Storebrand, Flytoget, Think, E-Trade, Hjemmet Mortensen, Vinmonopolet og Widerøe.
Trafostasjonen på Briskeby
Byrået fortsatte å vokse, og i 1999 var vi blitt over 20 mennesker. Samtidig hadde NMS vokst seg store, og vi fant ut at vi begge trengte mer plass. Dermed var det på tide for byrået å flytte igjen, og i april 2000 flyttet vi inn i et av verdens kuleste byrålokaler i den gamle trafostasjonen i Løvenskioldsgate 26 på Briskeby. Her hadde vi endelig funnet lokaler som passet for et fremtidsrettet byrå. Også her begynte vi med et tomt skall – en svær hall der transformatoren som forsynte Oslo vest med strøm hadde stått med tilhørende anneks. Arkitektene fikk boltre seg fritt, så etter hvert hadde vi en svær hall med skylight, egen inngang til restauranten Bølgen & Moi, stort atrium, og masser av plass. (Se gjerne gjennom noen av byråets nettside oppigjennom hos WayBack Macine her.)
Nå tok byrået av. Det ble ansatt masse mennesker (vi rykket inn en helsides stillingsannonse i Aftenposten og fikk over 800 søkere), og oppdragene strømmet til. Vi var et fullservice reklame-, design- og internettselskap som hadde egne spesialavdelinger som skulle hjelpe kundene med alle deres kommunikasjonsutfordringer. Det var i det hele tatt gode tider. Vi ble 3. best i Gullblyanten, laget norges største reklamekampanje for Telenor da de skulle på børs, vi hadde vår egen kokk (vidunderlige Trine Hansvold) som tryllet frem de nydeligste lunchretter hver dag, og vi hadde investorer som trodde på oss og som spyttet inn penger så vi kunne fortsette å videreutvikle oss. Selv etter at det smalt i New York 9. september 2001 fortsatte byrået å vokse, selv om det kom en liten nedtur rett etterpå. Byrået knivet om å være Norges beste reklamebyrå, de flinke folkene fortsatte å komme, og kundene var fornøyd.
Men så begynte nedturen. Etter hvert som ting gikk bra begynte man å være uforsiktige. For eksempel bestemte vi oss for at istedenfor å bli kjøpt opp av eller inngå et samarbeid med en av de virkelig store verdensomspennende byråkjedene så skulle vi bli store og internasjonale på egenhånd. Så vi kjøpte opp små reklamebyråer i Sverige og Danmark. Noe som viste seg å ikke være så lurt – de solgte jo for å ikke tape alle pengene de hadde investert i de små byråene sine. Kundene våre ble mer kravstore og ville ha mer på pengene, og dyre lokaler kombinert med dårligere tider generelt i næringslivet tæret på egenkapitalen. Dermed begynte jakten på nye løsninger og nye investorer, og vi fusjonerte med retailbyrået Staal som i følge seg selv satt på en gullgruve og fremtidens måte å markedsføre på: reklame der kundene er, i butikk! Det var ikke så lurt, for de tok med seg en byråkultur som ikke passet så veldig godt inn i Virtual Garden-kulturen.
Men det hele hanglet og gikk, hovedsaklig fordi mange av oss som hadde vært med en stund satt på aksjer vi håpet vi skulle få noe igjen for en dag. Men mange sluttet, og de som erstattet dem var helt vanlige reklamemennesker. Det som vel til slutt tok livet av hele greia var da «ledelsen» bestemte seg for at Virtual Garden slå seg sammen med noen andre byråer, og gå på børs under navnet «Spits». Det ga støtet til masse frem og tilbake med nye eiere, bindingstid på aksjer og alt slikt som et kreativt massekommunikasjonshus egentlig ikke skal drive med. Vi som hadde vært med siden starten fikk litt igjen for aksjene våre, men ikke på langt nære like mye som vi hadde fått om vi hadde vært smarte noen år tidligere. Etter hvert gikk ting så dårlig at de (igjen) begynte med nedbemanninger. Flere av oss som hadde vært med helt siden starten hadde «overlevd» et par slike runder før (spesielt etter 911 ble det en knekk), men nå fikk også vi beskjed om at det var slutt. Dermed var det som hadde vært Virtual Garden mer eller mindre over julen 2008.
Uranienborg
Byrået hanglet seg gjennom 2009, med begrenset bemanning og labe kundetilgang. Etter hvert var det bare en liten hard kjerne igjen som flyttet fra Briskeby til standard byrålokaler litt lenger borte på Uranienborg. Virtual Garden-navnet var blitt såpass belastet at de endret navn til Screenplay (det som hadde vært moderbyråets Internettavdeling), uten at det gjorde noe fra eller til.
I februar 2013 gikk siste rest av Virtual Garden konkurs.
Interessante søk på Google:
Noen har lagt ut hjemmesiden fra tidlig 2000-tall her.